Denne høsten poster jeg en ny artikkel hver fredag som belyser temaet kvinner og kristen tjeneste. For meg er likestilling i tjenesten og samlivet en «righteous cause» – en rettferdig sak – som jeg mer enn gjerne kjemper for, og det med stor glede.
(mer…)«Let them shout for joy, and be glad, that favour my righteous cause:…»
Salme 35:27 i King James Version
Allerede som barn lærte jeg sangen: «Ja, nå vet jeg hva jeg vil; jeg vil følge Jesus. Ingenting å lure på, for jeg har bestemt meg nå.»
Nesten femti år senere reflekterer jeg over hvordan det faktisk så ut da disiplene fulgte Jesus gjennom Israel. Evangeliene tegner et bilde av en mangfoldig gruppe etterfølgere. Ved siden av de tolv apostlene, fantes det en stor gruppe kvinner som fulgte ham, hvorav flere bidro med sine økonomiske ressurser. Selv om det var vanlig for rabbinere å ha disipler, var Jesus unik i sin inkludering av kvinner i denne rollen.
Jeg driver hverken med reklame eller boksalg, men når jeg kommer over noe som virkelig treffer meg, ønsker jeg selvfølgelig at flere skal få del i det samme. Jeg fortsetter å lese artikler fra «The Non Power Project» av Jeff Roper, og det er ransakende og samtidig sterkt oppmuntrende lesning.
(mer…)
De siste dagene har jeg reflektert over egen erfaring med kjønnsroller i menighetssammenheng. Min familie var ikke særlig «patriarkalsk», men menigheten vi tilhørte var komplementær. Selv om vi kanskje ikke merket så mye til det i hverdagen, ser jeg i ettertid at det var et tydelig mønster: Det var eksklusivt menn som satt som forstandere og eldste, mens kvinnene tok hånd om søndagsskolen, kjøkkentjenesten og lignende oppgaver. Den gangen virket dette som den eneste troverdige tolkningen av apostelen Paulus.
«Exploring the life, teachings, and kingdom of Jesus through the lens of nonpower.»
En av mine Facebook-venner, Jeff Roper, som er forfatter og arbeider for Foursquare Missions International, har skrevet en meget god artikkel om makt og Guds rike. Artikkelen, som er en del av et bokprosjekt, tar for seg hvordan bibelen er en subversiv bok som undergraver de samme maktstrukturene den ved første øyekast kan se ut til å støtte.
Lenke til Ropers artikkel finner du nederst på siden.
Søndag for to uker siden besøkte vi en menighet i Telemark. Vi underviste Guds ord, for deretter å betjene enkeltmennesker med personlig profeti og forbønn. Møtet startet kl. 17:00, og først klokken 20:30 avsluttet vi og reiste hjemover. I dag tenker jeg over hvor viktig personlig betjening er, og hvor dypt de åndelige gavene betjener mennesker. Dette gjelder spesielt i lukkede rom – vi betjente én og én i et eget rom, mens de andre ventet på tur.
Laila og jeg fungerer best som et «husband and wife team». Vi veksler på å dele det vi «ser», og også når vi underviser, foretrekker vi å si litt hver.
(mer…)
Jeg har nettopp lest femten artikler av Marg Mowczko om 1. Korinterbrev 11,2–16. Bloggen hennes er rett og slett genial; her finner man lett det man leter etter, og skrivemåten gjør komplekst stoff tilgjengelig. Hun bruker alltid fotnoter og referanser for de som vil gå dypere, og hun har lenket sammen artikler om samme tema slik at det er enkelt å finne en naturlig vei videre i lesingen. I tillegg til gode artikler er hun svært flink til å svare på kommentarer og spørsmål. Både tekstene og svarene hennes er preget av respekt for både lesere og meningsmotstandere, og jeg anbefaler virkelig å sjekke ut bloggen hennes.
Lenke:
https://margmowczko.com/
(Bildet er AI generert og kun illustrasjon)
Det er bred enighet blant nytestamentlige forskere om at apostelen Paulus gjør utstrakt bruk av antikk retorikk, og da særlig en stilform kjent som diatribe. I denne sjangeren går forfatteren inn i en fiktiv eller reell dialog med en meningsmotstander. Paulus siterer eller parafraserer motpartens påstander – ofte referert til som «slagord» (f.eks «Corinthian slogans«) – for deretter umiddelbart å korrigere, avvise eller nyansere dem (Barr, 2021, s. 124).
Uenigheten i bibelvitenskapen dreier seg ikke om om Paulus bruker denne teknikken, men når og hvor han gjør det. Når vi støter på bibeltekster som virker substansielt fremmede for Paulus’ øvrige teologi, er det legitimt å spørre: Er dette apostelens egne ord, eller siterer han synspunkter han ønsker å bekjempe?
I dag skal vi se på 1. Korinterbrev 11 og temaet «hode». Tradisjonelt har disse versene blitt tolket slik at mannen er kvinnens overhode:
«Men jeg vil dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, og mannen er kvinnens hode, men Gud er Kristi hode.» (1. Korinterbrev 11:3, NB88)
Det første vi bør vurdere, er om dette er noe Paulus selv mener, eller om det er en del av hans retoriske strategi. Siterer Paulus her en lokal oppfatning som han senere motsier?
Gud skapte mennesket i sitt bilde; til mann og kvinne skapte han dem. Men han skapte mannen først. Betyr det at mannen har en autoritet som kvinnen ikke har? Det var dessuten mannen Gud instruerte om å ikke spise av det ene treet. Kvinnen fikk vite om forbudet via mannen. Hva innebærer dette?
Her finner du flere artikler om samme tema.